1. Hva er felles for alle infeksjonssykdommer?
- Alle infeksjonssykdommer kommer som regel av bakterier eller virus. De kalles også for mikroorganismer, fordi det ikke går an å se dem uten mikroskop.
2. Forklar disse ordene og finn minst ett eksempel til hvert:
a) Infeksjon- Infeksjoner er sykdommer som skylles bakterier eller virus.Eksempel: Lerpab) Mikroorganisme- Det er organismer, som er så små at vi ikke kan se dem uten et mikroskop. Eksempel: bakterier og virusc) Pest- Det er bakterier som smittes over fra gnagere til mennesker. De er svært smittsomme og de finnes tre typer pest: byllepest, lungepest og septilkjemisk pest. Eksempel: svartedauend) Farsott- Når en sykdom spres så raskt at sunne, friske mennesker dør i løpet av et døgn, kalles det farsott.Eksempel: Kolera.
3. Bruk oppslagsverk, forklar disse ordene og finn minst ett eksempel til hvert:
a) Kronisk sykdom- Det er sykdommer som ikke er smittsomme og som man heller ikke kan dø av. Men disse sykdommene kan ikke helbredes, bare lindres. Eksempel: Diabetes og migrene.
b)Akutt sykdom- Det er kortvarige sykdommer, som ikke alltid er ventet. Eksempel: Epilepsi og hjerneslagc)Pandemi- Pandemi er når sykdommer rammer mennesker og dyr over et stort område.Eksempel: Spanskesyken (en dødlig form for influensa)
d) Epidemi- Epidemi er når sykdommer som spres raskt mellom mennesker, og det får utbrudd. Eksempel: Skarlagensfeber og meslinger
4. Hvordan kan du bidra til å beskytte deg mot mageproblmer når du reiser til varmere land? Foreslå minst tre ting.- Men kan spise melkeprodukter, for melkesyrebakteriene kan ta knekken på bakterier i fordøyelsessytemet.- Sørge for at maten man spiser er gjennomstekt.- Ikke drikke vann av springen, men kjøpe vann på flasker.
5. Hva er toksiner?- Det er giftige stoffer fra bakterier.
6. Hvordan formerer bakteriene seg?- Bakterier oppstår av kun en celle, og når denne deler seg, blir det flere bakterier. Dette kan skje hvert 20 minutt.
8. Gi en kort forklaring på hva som skiller virus fra bakterier.- bakterier kan formere seg selv fordi de er levende organismer, mens virus trenger hjelp av levende celler. Virus er mye mindre enn bakterier og fordi virus ikke er levende virker ikke antibiotika på dem, men det gjør det på bakterier.
9. Finn minst 5 sykdommer som blir forårsaket av virus.- influensa, kopper, AIDS, leverkreft og hepatitt (betennelse i leveren)
10. Hva menes med kroppens ytre forsvar, og hva består det var?- Huden er kroppens ytre forsvar. Huden består av kjertler som lager bakteriehemmende stoffer. Det er også en masse bakterier på huden som er "snille", som hindrer skadelige bakterier i å formere seg.
11. Hva består kroppens indre forsvar av?- Immunforsvaret består av:* Slimhinner, som gjør det vanskelig for bakterier å komme inn i kroppscellene.* Flimmerhår, som gjør at partiklene (som inneholder bakterier) blir fraktet opp fra luftveiene og til halsen.* Magesyre, som dreper de flest bakteriene i magen.
12. Hva vil det si å være immun mot en sykdom?- Det vil si at man ikke vil få sykdommen to ganger i løpet av livet. Men det er en liten sjanse for at man kan få det, men den er så liten at det ikke pleier å skje. Grunnen til at man blir immun mot noen sykdommer er at en type hvite blodceller, også kalt hukommelsesceller, vil kjenne igjen noen virus som allerede har vært i kroppen.
13. Hva er allergi? Hvilke allergier har du hørt om?- Allergi er når man er overfølsomme mot noen spesielle stoffer, at man ikke tåler dem. Når man er allergisk kan man reagere med at man hovner opp, klør, eller har andre ubehageligheter. - Allergier jeg har hørt om: gress, bjørk, astma, allergisk mot parfyme, allergisk mot nøtter, kullsyre (i brus), pelsdyr ..
14. Hva er antibiotika?- Stoffer som dreper bakterier. Den første formen for antibiotika var penicillin. Antibiotika kan ikke ta knekken på virus, men er som sagt svært effektiv mot bakterier.
15. Hvorfor virker ikke antibiotika mot vanlig forkjølelse eller influensa?- Fordi forkjølelse og influensa er forårsaket av virus, noe antibiotika ikke funker på.
16.a) Hva mener vi med at bakterier kan bli resistente mot antibiotika?- At antibiotikaen ikke fungerer mot sykdommen, og det er fordi det har oppstått mutasjoner i bakterien. b) Hva er multiresistente bakterier?- Det er bakterier som er motstandsdyktige mot flere typer antibiotika.
17.a) Hvorfor bør legene være tilbakeholdene med å gi antibiotika til pasienter hvis det ikke er helt nødvendig?- For at bakteriene ikke skal få overtaket, slik at ikke skal finne måter å forandre seg på(mutasjoner). Hvis de gjør det, blir man motstandsdyktige.
b) Hva mener vi med å forebygge sykdom?- Forebygging av sykdommer, er at man klarer å beskytte seg mot sykdommer før man får den. Det er derfor man tar vaksiner. Da sprøyter man inn døde bakterier eller virus i blodet. Immunforsvaret reagerer som om det skulle vært en "ekte" sykdom. Så når/hvis man da får sykdommen, så er man immune.
18. Hva er parasitter?- Parasitter, også kalt snyltere, kan leve i kroppen vår. De kommer fra noen infeksjoner som skyldes encellete dyr. Noen av parasittene kan føre til mage- og tarmproblemer. En type parasitt, som ble funnet i Maridalsvannet høsten 2007, Giardia, kan man få i seg gjennom å drikke vann.
mandag 26. mai 2008
tirsdag 13. mai 2008
Kroppens immunforsvar
1. hva er felles for alle infeksjonssykdommer?
- de smitter
2. forklar disse ordene, finn minst et eksempel til hvert:
a) infeksjon
b) mikroorganisme
c) pest
d) farsott
- de smitter
2. forklar disse ordene, finn minst et eksempel til hvert:
a) infeksjon
b) mikroorganisme
c) pest
d) farsott
tirsdag 11. mars 2008
læringsmål uke 10
Jeg kan forklare hvordan man genmodifiserer organismer:
-Genmodifisering kan bestå i at organismer får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler av hele gener fjernes.Jeg kan gi eksempler på mat som er genmodifisert og årsaken til det: tomater og epler er eksempler på mat som kan være genmodifisert. Grunnen til at tomater og epler kan være genmodifisert er fordi at de vokser fortere, de tåler mer og de blir ikke så fort råtne.
jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder genmodifisering av mat/planter:
-Fordeler er at maten blir fortere moden, den holder lengre og den kan stor avles. Ulemper er at vis du spiser maten uten å ha vasket den kan du bli forgiftet, og maten smaker ikke like gått.
Jeg kan bruke modeller til å forklare hvordan insulin produseres:
Jeg vet hvorfor og hvordan DNA kan hjelpe til med å oppklare kriminalsaker:
Hvorfor: Grunnen til at DNA kan brukes til å oppklare kriminalsaker er fordi vis du f. eks har et hårstrå fra en morder, å du har en mistenkt i saken så kan du ta en DNA test å se om de hårstråa kom fra samme person.
Hvordan:Jeg vet hva en gentest er, hvilke svar en slik test kan gi og hvilke svakheter en slik test har: En gentest er en undersøkelse som kartlegger hva slags genvarianter en person har. Noen genvarianter kan medføre at du er disponert for å få en sykdom. Eller om de er bærer av et sykdomsframkallende gen som kommer til å gjøre deg syk senere i livet, eller som barna dine kan arve. Svakhetene er at en gentest ikke kan si 100 % sikkert om du kommer til å få den sykdommen.
Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder gentesting av mennesker for å påvise/”frikjenne” sykdommer:
Fordeler: fordeler med å ta en gentest er jo at du får vite om det er mulighet for at du har den sykdommen eller ikke, selv om det ikke er 100 % sikkert.Ulemper: Ulemper ved å ta en gentest er jo å få vite at du kan få en sykdom som er arvelig, altså vis du skal ha barn så kan de få den sykdommen.
-Genmodifisering kan bestå i at organismer får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler av hele gener fjernes.Jeg kan gi eksempler på mat som er genmodifisert og årsaken til det: tomater og epler er eksempler på mat som kan være genmodifisert. Grunnen til at tomater og epler kan være genmodifisert er fordi at de vokser fortere, de tåler mer og de blir ikke så fort råtne.
jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder genmodifisering av mat/planter:
-Fordeler er at maten blir fortere moden, den holder lengre og den kan stor avles. Ulemper er at vis du spiser maten uten å ha vasket den kan du bli forgiftet, og maten smaker ikke like gått.
Jeg kan bruke modeller til å forklare hvordan insulin produseres:
Jeg vet hvorfor og hvordan DNA kan hjelpe til med å oppklare kriminalsaker:
Hvorfor: Grunnen til at DNA kan brukes til å oppklare kriminalsaker er fordi vis du f. eks har et hårstrå fra en morder, å du har en mistenkt i saken så kan du ta en DNA test å se om de hårstråa kom fra samme person.
Hvordan:Jeg vet hva en gentest er, hvilke svar en slik test kan gi og hvilke svakheter en slik test har: En gentest er en undersøkelse som kartlegger hva slags genvarianter en person har. Noen genvarianter kan medføre at du er disponert for å få en sykdom. Eller om de er bærer av et sykdomsframkallende gen som kommer til å gjøre deg syk senere i livet, eller som barna dine kan arve. Svakhetene er at en gentest ikke kan si 100 % sikkert om du kommer til å få den sykdommen.
Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder gentesting av mennesker for å påvise/”frikjenne” sykdommer:
Fordeler: fordeler med å ta en gentest er jo at du får vite om det er mulighet for at du har den sykdommen eller ikke, selv om det ikke er 100 % sikkert.Ulemper: Ulemper ved å ta en gentest er jo å få vite at du kan få en sykdom som er arvelig, altså vis du skal ha barn så kan de få den sykdommen.
mandag 10. mars 2008
læringsmål uke 9
Jeg kan forklare gangen i hvordan kjønnceller dannes.
- Kjønncellene dannes fra stamceller i eggstokkene og testiklene.
Jeg vet hvorfor noen gener utmerker deg og andre ikke.
- Noen gener er dominante og det er de som utmerker seg. De recisive genene utmerker seg ikke. altså er det de dominante genene som bestemmer.
Jeg vet hva genenes rolle er.
- et gen er en liten del av et DNA som inneholder oppskriften på et bestemt protein. genenes rolle er å bestemme egenskapene og utseende vårt.
Jeg kan forklare oppbygningen av et kromosom.
- nesten alle menneskeceller har 46 kromosomer, hvor to og to er homologe og danner par. to homologe kromosomer har lik lengde, og de inneholder gener for de samme egenskapene. det er tilsammen 23 kromosompar i hver celle. Det ene kromosomet kommer fra morens eggcelle og det andre fra farens sædcelle.
Jeg kan bruke et krysningsskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn.
- Ja, det kan jeg
Jeg kan forklare ”arvelige sykdommer”.
- For at barnet skal få en dominant arvelig sykdom, holder det at bere EN av foreldrene har den sykdomsfremkallende genvarianten.For at barnet skal få en recessiv sykdom må BEGGE foreldrene ha den sykdomsfremkallende genvarianten.
Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recessive.
Cystisk fibrose er en recessiv sykdom som fører til at kjertlene skiller ut et seigt slim som kan tette igjen lungene. Det er også vanlig med gjenntatte infeksjoner. Forventet levealder for folk med CF er 40-50 år.Huntingtons sykdom er en dominant sykdom som medfører produksjon av et unormalt protein som dreper hjerneceller og gir en alvorlig form for hjernesvinn. Sykdommen bryter vanligvis ut ved 35-40 årsalderen, og levealderen er i gjennomsnitt 15 etter utbruddet.
Jeg vet forskjellen på «arv» og «miljø» og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av «arv», «miljø» og «arv og miljø».
Kunn bestemt av arv: øyenfarge, fargeblindhet, downs syndromKunn bestemt av miljø: analfabet, kort hår, kristenBestemt av arv og miljø temperament høyde musikalitet
Jeg vet hva mutasjoner er og hvordan det kan oppstå.
Mutasjoner er tilfeldige eller tilsiktede forandringer i arvematerialet (DNA). Mutasjoner kan oppstå helt spontant, ved påvirkning av radioaktiv stråling eller kjemikalier, eller ved bruk av genteknologi.
- Kjønncellene dannes fra stamceller i eggstokkene og testiklene.
Jeg vet hvorfor noen gener utmerker deg og andre ikke.
- Noen gener er dominante og det er de som utmerker seg. De recisive genene utmerker seg ikke. altså er det de dominante genene som bestemmer.
Jeg vet hva genenes rolle er.
- et gen er en liten del av et DNA som inneholder oppskriften på et bestemt protein. genenes rolle er å bestemme egenskapene og utseende vårt.
Jeg kan forklare oppbygningen av et kromosom.
- nesten alle menneskeceller har 46 kromosomer, hvor to og to er homologe og danner par. to homologe kromosomer har lik lengde, og de inneholder gener for de samme egenskapene. det er tilsammen 23 kromosompar i hver celle. Det ene kromosomet kommer fra morens eggcelle og det andre fra farens sædcelle.
Jeg kan bruke et krysningsskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn.
- Ja, det kan jeg
Jeg kan forklare ”arvelige sykdommer”.
- For at barnet skal få en dominant arvelig sykdom, holder det at bere EN av foreldrene har den sykdomsfremkallende genvarianten.For at barnet skal få en recessiv sykdom må BEGGE foreldrene ha den sykdomsfremkallende genvarianten.
Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recessive.
Cystisk fibrose er en recessiv sykdom som fører til at kjertlene skiller ut et seigt slim som kan tette igjen lungene. Det er også vanlig med gjenntatte infeksjoner. Forventet levealder for folk med CF er 40-50 år.Huntingtons sykdom er en dominant sykdom som medfører produksjon av et unormalt protein som dreper hjerneceller og gir en alvorlig form for hjernesvinn. Sykdommen bryter vanligvis ut ved 35-40 årsalderen, og levealderen er i gjennomsnitt 15 etter utbruddet.
Jeg vet forskjellen på «arv» og «miljø» og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av «arv», «miljø» og «arv og miljø».
Kunn bestemt av arv: øyenfarge, fargeblindhet, downs syndromKunn bestemt av miljø: analfabet, kort hår, kristenBestemt av arv og miljø temperament høyde musikalitet
Jeg vet hva mutasjoner er og hvordan det kan oppstå.
Mutasjoner er tilfeldige eller tilsiktede forandringer i arvematerialet (DNA). Mutasjoner kan oppstå helt spontant, ved påvirkning av radioaktiv stråling eller kjemikalier, eller ved bruk av genteknologi.
tirsdag 12. februar 2008
Læringsmål, celler og gener...uke 7
Jeg kan tegne en dyrecelle og forklare hva de ulike delene gjør:
Jeg vet hva DNA er og hvilke basepar det er bygd opp av.
- Arvematrialet inni en cellekjerne består av lange trådaktige strukturer. Disse trådene er DNA.
hos mennesket er det vanligvis 46 DNA-molekyler i en celle.
Jeg vet hva et gen er, og kan forklare forskjellen på et gen og DNA.
- Et DNA består av flere gener som har forskjellige budskap. et gen, et budskap.
Jeg kan fortelle om proteinets roller i kroppen vår.
- Ulike proteiner har ulike oppgaver. Noen proteiner er byggestoffer, mens andre er enzymer som styrer de kjemiske reaksjonene i cellene.
Jeg kan forklare proteinsyntesen, ved å bruke begrepene DNA, RNA, Ribosomer, Enzym, Aminosyre og Protein.
- prosessen kan deles inn i tre trinn:
1. Det lages en kopi av et gen fra DNA i cellekjernen. Denne kopien kalles RNA.
2. Rna går fra cellekjernen og ut i cytoplasmaet, hvor den fester seg til et ribosom.
3. Ribosomene lager et protein ved å koble sammen aminosyrer etter oppskriften på RNA.
Jeg kan forklare de ulike stadiene av mitose ved hjelp av figurer.
- 1, mennesket er arvematrialet delt opp i 46 DNA-molekyler.
- 2, før cellen begynner å dele seg, lages det en kopi av hvert DNA-molekyl.
- 3, Dna-molekylene kveiles opp på proteiner og blir til kromosomer.
- 4, Kromosomene samles på midten av cellen.
- 5, de to kopiene trekkes til hver sin side av cellen.
- 6, cellen deler seg, og kromosomene kveiles ut igjen. Det dannes ny kjerne.
resultat: to datterceller med det samme arvematrialet som morcellen.
Jeg kan ved hjelp av krysningsskjema begrunne sannsynlighet for at en egenskap nedarves.
- Ja, jeg kan det
Abonner på:
Innlegg (Atom)